Gauss-eliminasjon
Gauss-eliminasjon er en algoritme til å løse et sett med lineære ligninger. Samles koeffisientene til de ukjente i en matrise, kan denne omformes slik at den blir triangulær og har trappeform. Etter denne omskrivningen kan de ukjente i ligningene løses ut direkte. Metoden ble systematisk benyttet av den tyske matematiker Carl Friedrich Gauss, men var kjent blant kinesiske matematikere for snart nitten hundre år siden. Gauss videreutviklet metoden senere sammen med geologen Wilhelm Jordan slik at matrisen kunne omskrives på en redusert trappeform. For mange problem er dette en fordel. Dette gjelder spesielt ved svært store ligningssett hvor numeriske metoder må benyttes. Metoden kalles da Gauss-Jordan-reduksjon.
- Eulers totientfunksjon
- Eulers totientfunksjon er en aritmetisk funksjon som for hvert heltall n teller opp hvor mange postive heltall mindre enn n som er relativt primisk med n. Den betegnes vanligvis med symbolet φ(n) og kalles derfor også for Eulers φ-funksjon. Som
- Gibbs fri energi
- Gibbs fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av
mekanisk eller elektrisk arbeid når trykket holdes konstant. Det ble først klarlagt av den amerikanske fysiker Josiah
- Tullio Levi-Civita
- Tullio Levi-Civita var en italiensk matematiker som ga viktige bidrag til teoretisk fysikk. Han er mest kjent for å ha vært med på å utvikle tensoranalysen som gjorde det mulig for Albert Einstein å formulere den generelle relativitetsteorien
- Thomson-spredning
- Thomson-spredning er en prosess hvor elektromagnetisk stråling blir spredt av en ladet partikkel. Vanligvis er denne et elektron. Den er beskrevet ved et spredningstverrsnitt som først ble beregnet av den engelske fysiker J.J. Thomson i 1903. I årene
- Raoults lov
- Raoults lov relaterer det partielle trykket til en komponent i dampen over en væskeblanding med konsentrasjonen av denne komponenten i væsken. Den ble funnet av den franske fysiker François-Marie Raoult i 1887. Han løste opp forskjellige stoffer i en
- Potenslinje
- Potenslinje er det geometriske sted for punkt som har samme potens med hensyn til to gitte sirkler. Denne rette linjen kan beregnes analytisk eller konstrueres geometrisk. Da potensen til et punkt er lik kvadratet av lengden til tangenten til sirkelen fra
- Faradays konstant
- Faradays konstant er den elektrisk ladningen til et mol med elektroner. Ladningen til et elektron er gitt ved elementærladningen e, mens antall elektroner i et mol er gitt ved Avogadros konstant NA . Den kan derfor skrives som F = e NA og har
- Virkningsprinsipp
- Virkningsprinsipp i fysikken er en formulering av de fundamentale lovene basert på begrepet virkning. Mens kinetisk energi og potensiell energi for et system har bestemte verdier for hvert tidspunkt i dets bevegelse, er dets virkning et resultat av
- Tetraedertall
- Tetraedertall er i aritmetikken en følge av positive heltall som angir hvor mange kuler eller baller som kan stables sammen til et regulært tetraeder. Da det er definert ut fra en slik geometrisk figur, utgjør de en egen klasse av figurtall
- Bella Donna (film)
- Bella Donna er en amerikansk stumfilm fra 1915 regissert av Edwin S. Porter og Hugh Ford