Offa av Mercia

Offa var konge av Mercia, et kongedømme i angelsaksiske England fra 757 til sin død. Før Wessex ble det dominerende riket i regionen i det 800-tallet var Offa den mektigste av de angelsaksiske kongene, og han omtales derfor som den første konge av hele England sør for Humber. Offa var sønn av Thingfrith og en etterkommer av Eowa, bror av Penda, som noe århundrer tidligere hadde styrt Mercia. Offa kom på tronen etter en periode med innbyrdeskrig som følge av at Offas slektning Æthelbald ble myrdet i 757. Offa beseiret en annen som krevde tronen, Beornrad, og kunne ubestridt bli konge av Mercia. Under Æthelbald hadde Mercia kontrollert store deler av det sørlige England, men etter hans død hadde riket blitt svekket. I de første årene av Offas styre benyttet han til å gjenoppbygge Mercias maktposisjon over de andre angelsaksiske rikene i Midlands, mindre riker som Hwicce og Magonsæte. Ved å dra fordel av ustabiliteten i kongedømmet Kent greide han å etablere seg selv som overherre. Offa kontrollerte også Sussex ved 771, skjønt hans autoritet ble utfordret i begge riker. På 780-tallet hadde han overherredømme over det meste sørlige England, og allierte seg med Beorhtric av Wessex, som giftet seg med Offas datter Ædburh, og fikk fullstendig kontroll over områdene i sørøst. Han ble også overherre av kongedømmet East Anglia og fikk kong Æthelberht II av East Anglia halshogd i 794, kanskje for å ha gjort opprør mot ham.