Spolia opima
Spolia opima er betegnelsen på krigsbyttet, rustningen, våpnene, og andre effekter en romersk general hadde tatt fra en stridende general i en mann mot mann kamp. Selv om romerne tok all slags trofeer fra en slagmark, er spolia opima sett på som det mest ærefulle krigsbytte en kunne få.
- Legatus
- Legatus var i romersk tid en embetstittel for en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær. Hans direkte overodnede var duxen, og han utrangerte alle militære tribuner. Legater måtte ha graden pretor eller høyere. Legatene
- Liktor
- Liktor var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium. Opprinnelsen av liktorene går trolig helt tilbake til da
- Secessio plebis
- Secessio plebis var en uformell maktutøvelse av plebeierne i den romerske republikk, lik dagens form for streik. Under en secessio plebis ville plebeierne ganske enkelt forlate byen i stort antall og overlate all drift til patrisierne (adelen). Av den
- Pax Romana
- Pax Romana, også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket. Betegnelsen kommer av at det romerske styret og dets lovsystem pasifiserte regimer, ofte med makt, som tidligere
- Liberatores
- Liberatores («frigjørere») er den betegnelsen som Julius Cæsars drapsmenn brukte om seg selv for å rettferdiggjøre drapet
- Latinerrett
- Latinerretten var en mellomliggende sivilrett gitt av romerne. Den lå mellom fullt romersk borgerskap og ikke-borgerlig status (peregrines). De viktigste prinsippene i latinerretten var commercium, conubium og migrationis. Commercium ga latinere retten
- Mykensk gresk
- Mykensk gresk er det eldste dokumenterte formen for gresk språk, og det ble brukt på det greske fastlandet, så vel som på Kreta og Kypros av mykenske grekere og før den hypotetiske doriske invasjonen, ofte sitert som terminus post quem før gresk kom
- Stenderkampene
- Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter
- Marius’ militærreformer
- Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk. Før de marianske reformene var det bare selveiende bønder
- Aktion Erntefest
- Aktion Erntefest var en tyskledet massakre på 42 000 jøder 3-4. november 1943 i Generalguvernementet, de tyskokkuperte delene av Polen. Målet med operasjon «høstfest» var å drepe alle gjenværende jøder i Lublin-området i en rask og overraskende